”Å gå julebukk” er en tradisjon som er godt kjent over hele Norge. Det finnes lokale varianter når det gjelder dato for denne dagen og måten den blir gjennomført på. Noen steder går man i mellomjula, mens andre går ”tyvende-dags-jul” = 13. januar. Noen synger julesanger, mens andre breker som en (jule-)bukk! Fellesnevneren for de fleste er at de kler seg ut og besøker nabolaget for å bli ”premiert” med godteri.
I ”gamle dager” fikk julebukkene ofte rester av julekaker, nøtter og lignende – i dag er det vel mer vanlig med litt godteri – kanskje rester fra jul?
På Alteren har man alltid gått den 13. januar, altså ”tyvende-dags-jul”. I gamle dager lagde man sjølkomponerte masker av papir, slik at man ikke ble gjenkjent. Julebukkene skulle ”koste ut jula”. Derfor hadde man ofte en sopelime/kost med seg. Denne kan lages av bjørkeris og bindes sammen. Dersom man så noen rester fra julen (julepynt, juletre og lignende) skulle man breke høylydt og misfornøyd, samtidig som man kostet ut/pekte demonstrativt på ”juletingen”. Husverten måtte dermed ta dette til etterretning og bli kvitt julestasen som den siste dagen for slikt. Julebukkene verken snakket eller sang, men brekte! ”Bææææ” er det eneste som er tillatt å si, gjentatte ganger. Når man får noe nikker man og breker til takk.
Etter å ha lest diverse beskrivelser av julebukktradisjoner i Norge, har det foreløpig ikke lyktes å finne ”alterenversjonen” beskrevet. Synes derfor det er viktig at vår tradisjon blir tatt vare på både av de som ”går julebukk” samt de som tar i mot julebukkene.
Oppfordring: støtt opp om ungene som går julebukk på Alteren! Dette er tuftet på en tradisjon som har lange røtter i Norge (i motsetning til Halloween).
Til slutt: hvis den 13. januar var på fredag eller lørdag, kunne man ikke se bort i fra at noen voksne julebukker stakk innom litt senere på kvelden! De fikk ikke godteri, men et lite glass med rester fra ”julebaksten”…